Jeg liker menn som er smarte. Ofte de som er så smarte at man aldri fåt møtt dem i virkeligheten. Fordi jeg selv antageligvis ikke er smart nok til å oppfatte dem. Men i bøker, musikk og filmer, der finner man smarte, gale, til dels voldelige og veldig fascinerende menn. Har laget en liten liste og det er sikkert mange jeg har glemt. Men her i hvertfall de jeg husket nå:

 Musikk:

 Kurt Cobain

Utrolig fascinerende person. Syk, til de grader, men et utrolig talent.

Joe Strummer

Igjen en "tormentet" artist. Forløpern til alle de store rockestjernen etter han, blant annet Kurt Cobain. 

Richy Edwards

Lynende intelligent. Store problemer som anorexia og selvskading. Forsvant og ingen vet om han er død.

Så mens andre sitter og sikler foran simple og "superkjekke" macho mantoys koser jeg med mine supersmarte litt småsaiko menn.

Bra de er på film, i serier og i bøker, for å finne dem i det virkelige liv er meget vanskelig. 

Film/Serier:(Her blir det da karakterer, ikke ekte mennesker)

Dexter(Fra serien Dexter)

Er det noen jeg er nesten forelsket i, i en serie, så er det Dexter. Måten han er bygd opp på i den serien og måten han framtredes er helt genial. Jeg hadde helt ærlig ikke hatt noe imot at han var en seriemorder. 

Dale Cooper (Fra serien Twin Peaks)

Han her på lik linje med Dexter, men helt annerledes. Sær, rar, men med et stort hjerte. Har tapt mye og er en fascinerende person.

Jack (Fra filmen Fight Club)

Spilt av Edward Norton på en vakker måte. Han er helt sinnsyk i den filmen her. Med Insomniaøyer og hans panikk når han oppdager hva som egentlig skjer. Amasing. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er livredd. Livredd for å aldri finne noen, livredd for at jeg skal leve alene mens alle andre rundt meg finner noen. At jeg kommer til å sitte igjen uten å ha noen å dele livet med og med en intens følelse av ensomhet.

Dette føler jeg og jeg er ikke 30, feit og uten jobb. Nei jeg er 17 år, går på videregående og har mange venner.

Men jeg har aldri hatt noen kjæreste og dette gnager i meg. Jeg er så utrolig redd for at det er noe feil med meg hele tiden. Klarer som oftest å gi faen og har egentlig ganske bra selvtillit, men denne følelsen blir jeg aldri kvitt og den gnager seg lengre og lengre inn.

Det er som et skilt inni hodet mitt som noen ganger ha strøm. Det er stort og det sier DET ER NOE FEIL MED DEG.

 Jeg har kommet meg igjennom bulimi, mobbing og selvmordforsøøk og fått et liv jeg aldri ville ha drømt om. Men det du ikke har er det du ønsker deg og denne følelsen vil ikke gå bort. Jeg vil at den skal gå bort.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har du noen gang opplevd noe så utrolig gøy at det føles som en drøm. Og det føles enda mer som en drøm når du kommer tilbake til det vanlige liv og drømmer om å komme tilbake. Lykke i en erfaring bringer savnet fram. Savnet fra den lille perioden med tid du fikk, som var så utrolig morsom. Du vet med deg selv at hvis den hadde vært lengre, hadde det nok ikke vært så gøy, men du vet også at du skulle ønske at du vært der for alltid.

Noen ganger så er det en stemning man aldri kan gjenskape. Stemningen skapes av forskjellige aspekter som aldri igjen skal være i samme forhold. Det er noe helt unikt, noe du må huske på og minnes. Den kommer aldri tilbake. Slik stemning er sjelden, men den forekommer. Og når den gjør det bør du nyte den så lenge du kan, for den blir fort nok borte igjen.

Og den fantastiske følelsen du får når du får veldig god kjemi med noen du nesten ikke kjenner. Når det er et menneske som du kan være deg selv rundt, som du vet ikke dømmer deg. Rundt sånne mennesker forsvinner småproblemene og de som kanskje hadde plaget deg før. Mennesker det føles som om du har kjent veldig lenge, selv om du egentlig ikke har det. Livet blir litt bedre etter hver gang du møter et slikt menneske, men tiden rett etter hvor man igjen kan bli separert, er utrolig ensom.

Og den følelsen du får, når du kan være rundt og diskutere noe du virkelig engasjerer deg for, med andre som engasjerer seg for det samme, er uten pris. Og følelsen er enda bedre om du ikke får erfart den så ofte. Du setter pris på andres engasjement og blander det med ditt eget til en fin og vakker blanding av følelser og meninger. Den følelsen av å sette seg inn i nye saker og å innse at nye saker, nye ting å bli engasjert i, alltid vil eksistere gir en følelse av lykke få kan innse før de har erfart det.

Den beste sommeren noensinne vil også bli savnet sterkt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg prøver:

Jeg prøver å være en snill og en god venn

Jeg prøver å være et godt mennesker.

Jeg prøver å gjøre det jeg tror er rett.

Jeg prøver å gjøre mitt beste på skolen.

Jeg prøver å finne mine feil å rette de opp.

Jeg prøver å bli bedre.

Jeg prøver å bli meg.

Men hvorfor føles det ikke som om å prøve er godt nok?

Hvordan vet jeg om det holder å prøve?

Jeg blir visst aldri bra nok.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg synes alle driver og fikler perler her jeg. Overalt er det bilder av forskjellige kjeder,øredobber og arbånd laget av perler. Jeg kan skjønne at det kan være gøy i begynnelsen, men blir de ikke lei av å sitte å fikle med perler?

Og er det sånn at nesten alle i hele Norge som driver med perler, legger de ut på vgb, det virker nesten sånn. Nå holder det med perler for min del.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

• Jeg drikker ca 1 liter skummet melk hver dag.
• Jeg går bare i gutteolabukser, jentebukser passer ikke til meg.
• Jeg raper, hvis jeg må rape.
• Jeg liker grønnsaksjuice og spiser rå paprika uten noe annet.
• Jeg er til de grader sarkastisk om det meste.
• Jeg liker Led Zeppeling, Karpe Diem og Mozart.
• Hvis jeg mener jeg er god i noe, så sier jeg det, i motsetning til mange av mine venninner.
• Jeg kan bruke 1 time på butikken Meny, det er så mye å se på.
• Jeg elsker politikk og vil jobbe med det når jeg blir stor. 
• Jeg synes den kjekkeste manne i historien var enten Kurt Cobain eller Kyle MacLachlan som Agent Dale Cooper i Twin Peaks.

Og fortsatt vil folk være venner med meg, mystisk det der.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Litt om Twin Peaks:

Ble laget av David Lynch og Mark Frost.

Handlingen foregår i liksombyen Twin Peaks i Usa, ikke så langt fra Canada

Er sett på som en av de mest banebrytende tv-seriene i historien.

Noen av skuespillerne som er med er:

Kyle MacLachlan (min yndlingskuespiller <3) (Agent Dale Cooper)

Lara flynn Boyle (Donna Hayward)

James Marshall (James Hurley)

Liten oppsumering:

Handlingen i Twin Peaks er knyttet til FBIs spesialagent Dale Cooper sin etterforskning av det brutale mordet på den 18 år gamle skjønnheten Laura Palmer. Etter at morderen avsløres går Cooper dypere inn i mysteriene rundt byen og oppdager flere hemmeligheter og ikke minst at uglene ikke er det de ser ut til å være.

Serien begynner med at Pete Martell oppdager Lauras lik pakket inn i plast. FBI blir koblet inn når ei venninne av Laura, Ronette Pulaski, kommer over delstatsgrensen etter å ha blitt mishandlet av noe som ser ut til å være samme person som Lauras morder. Etter hvert som serien glir frem oppdager Cooper stadig nye svarte hemmeligheter blant byens befolkning.

Som i flere av Lynch sine andre arbeider utforsker han forskjellen mellom fasaden og det virkelige innholdet i amerikansk dagligliv. Serien hentet mye av den melodramatiske presentasjonen av figurenes moralsk tvilsomme aktiviteter fra såpeoperaenes verden. Men, som i andre Lynch-produksjoner er totaliteten preget både av moralsk dybde og trekk av surrealisme.

Se også andre filmer som : Blue Velvet, Mulholland Driver og Wild at Heart.

"Thru the darkness of Future Past
the magician longs to see
one chants out between two worlds
Fire – walk with me."

BOB !

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bli elev i den norske skole.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hadde denne saken aldri blitt tatt opp.

Når kvinner er bastante og sterke, er de kyniske og kalde mobbere, men når menn er det samme, er det fordi de bare er sånn. Det er sånn sterke menn "er". Det er jo ikke bra at noen er sånn, men disse menneskene oppnår makt og man må nesten ha slike tendenser for å komme til topps. I tillegg forventer folk mer av kvinner i toppstillinger enn menn. Det er nok en av grunnene til at det er flest menn er.

Jeg sier det igjen, hadde Valla vært mann ville dette aldri blitt en sak.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag kom jeg på at jeg faktisk ikke husker sist jeg tok på eller hadde noen som helst slaks fysisk kontakt med både Mamma og Pappa.Vi er ikke akkurat en klemmefamilie heller for å si det sånn. Men jeg må si jeg ble litt sjokkert når jeg faktisk ikke husker sist gang jeg var nær de.

 Jeg er jo tenåring og det er jo ganske normalt å ha et litt mindre knyttet forhold til foreldrene sine. Men jeg har på følelsen at dette kanskje er litt drøyt, eller kanskje ikke. Jeg kan jo snakke med de, og har ikke et dårlig forhold med de. Dette føles litt merkelig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende